Skal, skal ikke være konsulent

Etter mange års trygt arbeidsforhold i Riksrevisjonen og offentlig forvaltning, har jeg stupt ut i det ukjente, og tilbyr nå min ekspertise på det frie marked.

Folk spør meg – har du blitt konsulent nå? Det er mange som har fordommer mot ordet konsulent. De tror at det å være konsulent innebærer at man tilbyr fiks ferdige løsninger og at man er en som bare er ute etter å tjene penger på andres problemer. Men, jeg er glad for å kunne avsløre, at det er faktisk mer enn det.

I og utenfor Riksrevisjonen, har jeg sett at medarbeidere i de aller, aller fleste virksomheter, sitter på kompetanse som er helt unik. De har kompetanse om virksomheten de jobber i, om egen arbeidshverdag, om fagfeltet de jobber innenfor, og de har mange tanker om hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt. Det er de, medarbeiderne, som er best rustet for å løse virksomhetens utfordringer, ikke en som kommer utenfra. De vet hvor steinen i skoen er, for den trykker nemlig på samme sted hver dag. Av og til kan det til og med virke som om steinen vokser uten at noen viser tegn til å ville fjerne den. Men det er kanskje på tide å spørre dem, medarbeiderne, om de vil ta av seg skoen, riste ut steinen, ta på igjen skoen og knyte skolissene sine selv. Du risikerer å få til svar at de vil ha nye sko, eller samme sko med nye lisser, men det kan være verdt å ta sjansen.

Jeg tror ikke det er bærekraftig at noen kommer inn utenfra for å servere fiks ferdige løsninger som skal tas i bruk uten at medarbeidere i virksomheten involveres og selv er med på å skape resultatene. Dette er kortsiktig planlegging, og lite bærekraftig på sikt.

Så, stemmer det, at det å være konsulent er ensbetydende med at man kommer med sitt ferdigdefinerte svar, sine løsninger, sitt produkt og sine sko, som man må ta på seg uavhengig av skostørrelse og værforhold? Eller er det på tide å tilføre begrepet nye konnotasjoner, og ta tilbake det egentlige innholdet… På Wikipedia står det at en ”Konsulent eller rådgiver er en tjenesteyter som i en profesjonell ramme tilbyr sin ekspertise innenfor et visst fagfelt (….), vanligvis i et begrenset tidsrom.” Ifølge min tidligere kollega i Riksrevisjonen, Yann de Caprona (forfatter av Norsk etymologisk ordbok – tematisk ordnet), er ordet konsulent (…) avledet fra latin consultare ”drøfte, spørre om råd”.

Min ekspertise er fasilitering. Tilrettelegging og gjennomføring av skreddersydde prosesser der deltakernes egen kompetanse er hoveddriveren for å kunne skape resultater.

Fasilitering er en praksis der man ved bruk av enkle verktøy gjennomfører gode og effektive prosesser – som gir resultater. En fasilitert prosess har en klar målsetting og problemstilling, og for å nærme seg dette tar man utgangspunkt i deltakernes egen kompetanse og egenskaper. En fasilitert prosess er godt planlagt, har klar regi og blir ledet av en trygg fasilitator som lytter, stiller spørsmål og sørger for god framdrift. En fasilitert prosess skal engasjere, involvere, motivere, og ikke minst gi resultater deltakerne føler et eierskap til. Ved å ta i bruk fasilitering kan du gjøre det lettere for andre å ta i bruk sin kompetanse – slik at alle kan få gjøre det de er best på – sammen.

Kanskje enda viktigere for meg enn å fasilitere selv, er å spre praksisen. Jeg ønsker sterkt at flere skal lære seg disse verktøyene, for jeg tror rett og slett dette er en knakende lur måte å jobbe på. Ikke alltid, og kanskje heller ikke ofte, men når det er nødvendig. Jeg tror at virksomheter, kanskje særlig innen offentlig sektor, vil bli overrasket over hvilket uforløst potensial de har i sine medarbeidere. De bør spørre medarbeiderne om hvorfor de halter, og hva de ønsker å gjøre med det. Ingen ønsker å ha stein i skoen over lengre tid.

Og ja, det kan være lurt å tilkalle ekspertise, en konsulent, som kan stille noen lure spørsmål, lytte, og skreddersy en prosess for å få noe av dette til å skje. Og det kan være lurt å sende medarbeidere på kurs slik at de lærer å ta praksisen i bruk selv, og slik at de kan ta praksisen videre, internt i egen virksomhet. For et bedre ganglag. Og ja, om noen fortsatt lurer, jeg har blitt en konsulent.